Navnet forteller oss at de som fullt utviklede insekter bare lever kort tid, fra ca. et døgn til noen få timer.

Døgnfluen gjennomgår fire stadier i sin utvikling, disse er egg, nymfe(larve), dun(subimago) og spinner.

De fleste nymfene lever i ca. 1 år, men det finnes eksempler på både kortere og lengre tid. I dunstadiet har nymfen blitt klekket og har fått vinger. I spinnerstadiet er nymfen blitt fullt utviklet. Nymfens føde består for det meste av "bunnføde", så som løv og vekster, samt alger.

I Nidelva er påvist 14 arter. (Kilde: Rapport, Zoologisk serie 1984-2 v/Jan Ivar Koksvik og Jo Vegar Arnekleiv).

Centroptilum luteolum utgjorde 61 % av døgnfluefaunanen i juni (1982). Siphlonurus lacustris, Leptophlebia marginata og Leptophlebia vespertina var også forholdsvis tallrike i juniprøvene, mens de øvrige arter forekom sporadisk og fåtallig. I septemberprøvene ble bare 3 arter påvist, og i forholdsvis lite antall. Juniprøvene i 1983 viste en tilsvarende artssammenheng og dominansforhold som i juni 1982. "Resultatene viser et artsutvalg og dominansforhold som er uvanlig for elvelokaliteter, og dette gjenspeiler de spesielle forhold en har i stilleflytende deler av Nidelva". Baëtis rhodani, som oftest dominerer døgnfluefaunaen i Sør-Trøndelag (Koksvik og Haug 1981, Koksvik og Nøst 1981, Arnekleiv og Koksvik 1980), var til stede på bare et prøvested i Nidelva. (Gjengitt med tillatelse fra Koksvik).